Jorde-skitur

Vi fikk til en riktig trivelig skitur på jordene i nærmiljøet i dag. Det er slett ikke hverdagskost at vi kan gå rett ut på ski hjemmefra. Som regel er det for lite snø; dvs. den blåser bort og blir sjelden liggende som et jevnt lag. Og i skogen bak oss er det for bratt og ulendt til at jeg trives på ski, med mindre det er veldig mye snø. Men i dag gikk det altså an å spenne på skiene hjemme og bare gå ut. Det var kaldt, så vi kledde godt på oss og gikk bare rolig. Vi studerte kulturlandskapet med dets vegetasjonssoner, bygninger og dyreliv (3 elg på avstand og revespor i snøen), foruten to fly som passerte rett over oss. Et ambulansefly og et rutefly. Terrenget er ikke bare flatt, det byr også på muligheter for fine, slake utforkjøringer.

Kristinsvingen nr. 1?

Jeg hørte i radioen før jul at hele ca. 800 000 boliger i Norge mangler veiadresse med husnummer. Som medlem av dette omfattende fellesskapet vet jeg mye om hvor omstendelig det er å forklare hvor vi bor - til for eksempel gjester eller vareleverandører. Det gamle systemet med gårds- og grendeadresser hadde sin sjarm, men er dårlig tilpasset en virkelighet der så vel drosjesjåfører som ambulanse og brannvesen kjører på GPS framfor lokalkunnskap! Derfor var det positivt å lese i lørdagens lokalavis at kommunen nå går i gang med å fastsette veinavn og tildele alle boliger et husnummer. 3721 boliger mangler identifiserbar adresse i Stjørdal kommune i dag.

Et spørsmål som melder seg, er hva veien skal hete. Det er kanskje nærliggende å tro at det blir Sortasveien, men det er også andre muligheter. Stretasvingen kunne være hyggelig, hvis da ikke kommunepolitikerne ønsker å hedre enkeltpersoner?!

Gløtt av vintersol

Nå i slutten av januar kommer sola tilbake igjen etter to måneders fravær. I tretida i ettermiddag fikk vi et gløtt av solskiven over åskammen.

Bygningene og gårdstunet hos oss ligger i skygge i hele desember og januar. Det er ikke noe vi tenker på i det daglige, for vi har jo dagslyset likevel (i noen timer). Men skogen og fjellet rett sør for oss skygger altså for sola når den er på det laveste. I dag tidlig snakket vi om at det kanskje var i dag sola skulle komme tilbake. Så det var artig at vi faktisk fikk se den!

November

Novemberfarger: dempede nyanser av lilla, grønt og gult. Jeg har hatt en fridag, og har vært oppe på Paven. Vi snakker her om en topp med et forunderlig navn. Jeg skal ikke skryte av at jeg går veldig mye tur for tida. Det var for eksempel første gangen jeg gikk til Paven etter at vi flyttet, enda det er en svært overkommelig etappe.

Tur på vei og ryddeoppgaver

Flott høstdag! Jeg har gått en tur på veien ute, opp til toppen av en bratt bakke i nærheten. (Og har fotografert utsikten derfra, samt WF 351 på vei inn fra København.) Etterpå har jeg gått i gang med å tømme kasser og rydde inne, her representert med to kasser med kjøkkenutstyr. Jeg fant igjen blant annet kjøkkenvekt og noen ildfaste former som vi ikke har hatt tilgang på de siste månedene! Det står altså igjen flere kasser etter flyttinga som ikke er tømt ennå, og vi har igjen mye som skal ryddes på plass av små og store ting.  

 

 

Sykkel

Disse bildene er tatt ved oppstart til en liten sykkeltur i går, på en varm og flott septembersøndag. Før har jeg svært ofte brukt sykkelen som transportmiddel: til og fra jobb, nærbutikk, treningssenter eller byen. Det er det slutt på nå, men heldigvis er det muligheter for brukbare sykkelturer i omegnen. Etter hvert som jeg får bodd meg til, har jeg tenkt å utforske forholdene nærmere.

Tid å hausta inn *

Det lukter så utrolig godt av nyslått åker! Det lukter mel - og sommer.

Bildet er fra tresking i ettermiddag, på et av jordene som tilhører gården hos oss. Alt areal på gården er forpaktet bort.


* Tittelen på et dikt av Olav H. Hauge

Flytrafikk

Avstanden fra oss og ned til rullebanen på en av Norges største flyplasser er kun 5 kilometer i luftlinje. Flytrafikken sjenerer lite, men jeg er såpass fersk innbygger her i området ennå at jeg fortsatt legger merke til fly som kommer og går! Her har jeg fanget Norwegians rute DY763 på vei til Oslo i ettermiddag. I følge Avinor.no forlot flyet Værnes kl. 16.32, som var to minutter etter ordinær avgang. Noen få minutter etterpå var de i lufta like ved gården hos oss.

Fin dag

 

    

Søndag for snaut to uker siden var vi så heldige at vi kunne gå ut på tur i fint vær og se etter multer.

Jeg betrakter multeplukking som lystbetont matauk, samtidig som jeg vil framheve de mulighetene som en tur i multeterrenget gir for allsidig fysisk og mental trening. Jeg nevner: kondisjonstrening (det er bratt opp!), balanseøvelser (jf vandring i myr), styrking av legger og lår, ryggøvelser, knebøy, armstrekk, oppøving av konsentrasjon samt skjerping av stedssansen!

Bildet nederst til venstre viser fjellområdet vi går opp på. I samsvar med denne bloggens ånd, heter det Stretasfjellet. Platået ligger på drøyt 400 moh.

Bærplukking

Ett av godene ved å bo der vi bor, er at vi kan gå rett ut hjemmefra og plukke multer. Det er faktisk et stort gode.

Bildet er tatt på søndag. Jeg kommer tilbake med flere bilder og betraktninger om turen.

Ute

Disse nydelige bildene tok jeg da jeg var ute og gikk tur i går. Enkelte av sesongens vekster i skog og veikanter.

Skogstur

I dag tidlig gikk Tinka og jeg tur oppover i den bratte skogen på sørsida av gården. Målet var stedet med det eksotiske navnet "Handbåggåkleiva", hvorfra jeg tok dette bildet av utsikten nedover Sortasgrenda til Hell. Vi ser også blant annet flystripa på Værnes. (Streta er ikke med på bildet.)

Endringer

     

I Streta skjer det nå endringer på flere vis. Tinka har begynt å slå seg til ro med å være i løpestreng ute (jf dette innlegget der jeg skrev at det ikke gikk så bra...) - i hvert fall når det er god temperatur. Tenker det skal gå fint på varme dager til sommeren. Åkeren begynner å bli grønn. Og malerne har lagt gulvbelegg i kjellergangen vår i løpet av uka. (Og satt igjen arbeidslampa si, foreløpig.)

Beite

På et jorde bortenfor Streta beiter det nå både hester, storfe (kjøttfe) og sauer - og til og med et par geiter - side om side. Den ene av søyene var riktig så tillitsfull. Selv om jeg kom gående sammen med en svart hund, kom hun bort til gjerdet for å hilse på meg. De to ungene hennes fulgte etter - nysgjerrige, men litt mer avventende!

Helleristninger

På Hell finnes et felt med helleristninger fra steinalderen. Figurene er skåret inn i fjellet i en bratt skråning på Steinmohaugen (bildet øverst til venstre). To av figurene viser reinsdyr i full størrelse (bildet nederst).

Stjørdal er en av de kommunene i landet som har flest forekomster av helleristninger, men dette og ett annet felt er de eneste med jaktristninger. De øvrige er jordbruksristninger. Feltet på Hell særmerker seg også ved at figurene er risset og ikke hogget inn i underlaget.

Tønsåsen

Tønsåsen er navnet på en større, markert ås i nærheten av Hell. Opp til toppen er det en lett tur på fin turvei, og vel oppe finner man et forsvarsverk anlagt i begynnelsen av forrige århundre, som beredskap mot eventuelle angrep fra svenske styrker. Fra toppen er det flott utsikt over Hell og Trondheimsfjorden mot Fosenalpene på den andre siden.

Nærbutikken

Vår nærmeste matbutikk blir Prixen på Hell. Dette blir et naturlig sted å stoppe og handle middagsmat på vei hjem fra jobb. Avstanden fra Streta er imidlertid hele 7 kilometer, så jeg kan vanskelig se for meg at jeg kommer til å rusle hit på varme dager for å kjøpe en is. Butikken har romslige åpningstider: 7-23 på hverdager og 8-21 på lørdager.

Coop Prix er Coops dagligvarekjede med alltid lave priser på hele vareutvalget, i følge coop.no.

Landlig idyll

Her er et par bilder fra den pittoreske trønderske landsbygda, tatt da Tinka og jeg gikk tur på veien sist lørdag. Bildet til venstre kalles "Grått landskap med grusvei". Motivet inkluderer kraftmaster på tre ulike spenningsnivåer og med helning i alle himmelretninger. Til høyre garasjen og låven hos oss, med våte, klisne snøfiller og dogg på kameraet. Flere bilder ble det ikke, for vi snudde og gikk hjem.

Hell stasjon

Vår nærmeste togstasjon, Hell, har vært stoppested for tog siden Meråkerbanen åpnet i 1881. Den fine - og godt vedlikeholdte - stasjonsbygningen er fra 1902. Det er hyppige avganger med tog i tre retninger, men stasjonen er ubetjent.

Kraftnett

Vi kommer til å bli omgitt av en bra mengde overføringslinjer! De krysser veier og jorder og hverandre, og fortsetter oppover i skogen for eksempel mot Tydal eller Meråker, eller nedover til den store transformatorstasjonen. Jeg har fulgt linjene på kart for å lære meg litt om hvor det blir av dem. Det er fascinerende å tenke på at de utgjør sammenhengende byggverk i strekninger på mange mil.

Bildet er tatt fra bilveien, ca 3 kilometer nedenfor Streta. Her krysses veien av to høyspentlinjer, som følger hverandre parallelt over en lengre strekning. Bak i bildet ser vi at det lokale linjenettet går på tvers av høyspenttraseen.