Store prosjekter

Denne byen har bygninger og kulturspor fra mange tidsepoker. Oslo (Gamlebyen) er blant annet en av Nordens viktigste middelalderbyer. Elementer fra byens lange historie blir i våre dager tatt vare på og til dels tilbakeført. Samtidig utformes nye og spennende bydeler som tilfører byen vår tids arkitektoniske uttrykk og til dels endrer sentrums karakter.

Bildene viser: Portrom i Rådhusgaten 19, området der man finner den eldste bybebyggelsen i hovedstaden (fra ca. 1640). Måkeyngling med Oslo domkirke i bakgrunnen. Operataket. Og utbyggingsområdet Barcode i Bjørvika, fotografert fra Ekeberg.

Varmende tradisjon

Jeg fikk bare så lyst til å ta noen fine svart/hvitt-bilder av disse vottene og strømpene med selbu-mønster! Fra skap og skuffer har jeg hentet fram flere par votter, herav to par i stor barnestørrelse, begge med mørk bunn, og ett par pulsvanter i herrestørrelse - en kreativ selbuvottvariant fra fiskermiljø på Fosen! Vi har også to par selbustrømper i huset. Det paret som er avbildet på de to nederst bildene, har aldri vært brukt; tror kanskje de ikke er prøvd på en gang. Jeg frykter for at de kan være litt trange i leggen for noen og en hver! Men de er nydelig strikket. Sjekk det flotte mønsteret! Alle strømpene og vottene er håndarbeid. De har kommet inn i huset ad forskjellige kanaler. Det meste tilhører andre i familien og ikke meg, men jeg er i hvert fall den heldige og rettmessige eier av ett par selbuvotter - en gang vunnet av et familiemedlem på et arrangement.

Hvis du vil lese mer om strikketrasjoner med selburoser, kan du for eksempel begynne her. Selbu ligger i Sør-Trøndelag og er nabokommune til Stjørdal.

Til finere desserter

Jeg er temmelig svak for slike gamle dessertskåler med stett. Og det til tross for at de må være noe av det mest upraktiske man kan eie: de er for små til en vanlig porsjon dessert, de er skjøre og går lett i stykker (og må følgelig håndteres forsiktig og vaskes for hånd), og de er dessuten vanskelige å stable og tar dermed uforholdsmessig mye skapplass!

Vi bruker dem helst til jul. Ellers står de og viser seg fram i et skap, men nå har de altså kommet på blogg J. Hadeland Glasverk produserte denne typen glass i flere farger og utforminger på 1960-tallet. Den gangen var det svært vanlig å servere dessert i slike små stettskåler. Mange av oss husker det godt. Dessertskåler som produseres i dag, har naturligvis et helt annet design, men er også en god del større. Tallerkener, glass og bestikk har faktisk økt betraktelig i størrelsen de siste tiårene, i takt med at vi inntar større porsjoner av mat og drikke.

Trillebår

Det siste innlegget i min lille serie om gamle leker handler om trillebåra. Den er fra Streta og er både håndlaget og veldig solid. Den er laget av tre, slik det var vanlig tidligere, før fabrikkproduserte alu-bårer med gummihjul tok over. At barn får leketøy som er miniatyrer av de voksnes utstyr og redskaper, har vært vanlig i alle kulturer og til alle tider. Bildet til venstre er tatt i 1966 og viser trillebåra i aktiv bruk. Den unge arbeidskaren virker både stolt og kyndig! Det andre bildet tok jeg for en måneds tid siden. Trillebåra står lagret innendørs, og jeg tok den bare ut for fotografering. Det kunne nok vært fint å bruke den til blomster for eksempel foran inngangen, men vi har ikke råd til at denne kulturskatten skal stå ute og bli ødelagt av jord og regn.

Gammel bjørn

Torbjørn har vært omtalt på denne bloggen tidligere. Han er en temmelig sliten teddybjørn som har en fortid på Bekkelaget. Det fortelles at han gjorde et fryktinngydende inntrykk på meg da vi møttes første gang. Etter hvert ble vi imidlertid svært gode venner, med den konsekvens at Torbjørn ble aldeles utslitt allerede i ung alder. Han og jeg var skjønt enige om at han neppe ville tåle flere år med barnelek, så han satt rolig på ei hylle høyt oppunder taket da mine barn var små. Skjønt, han fikk visst være med på ha-med-dag på skolen en gang.

Det er kanskje velkjent at betegnelsen Teddy Bear skriver seg fra president Theodore Roosevelt. Den første lekebjørnen ble visstnok laget i 1902.

Gyngehesten

Jeg tenkte egentlig jeg skulle lage ett enkelt innlegg om gamle leker. Men det var et altfor spennende tema. Her kommer derfor første innlegg i en liten serie på tre om noen fine, gamle leker som vi har stående!

Gyngehesten kom til Streta til jul i 1964. Den er håndsnekret og håndkolorert - og ganske sikkert lokalt produsert. Gyngehester har vært i bruk som leketøy i hundrevis av år. Gjennom tidene har de vært framstilt i forskjellige materialer, både i tilnærmet naturtro og i sterkt stiliserte utgaver. De er fortsatt populære gaver til helt små barn, og selges i dag i en mengde ulike utforminger og flere prisklasser.

Husets gyngehest holder stilen bra og er fortsatt fargerik og fin! Avklipt man og lugg synes jeg bare er et sjarmerende trekk. Men den har fått noen sår og avskallinger i overflaten, og det viser seg at disse fort blir verre og kan utvikle seg til dype sår når de først har oppstått. Hesten er for tiden ikke utsatt for store påkjenninger, og reparasjonstiltak er foreløpig ikke iverksatt. Gyngehesten har nå fått en fin plass på loftsgangen.

Behagelig varme

Nå som det går mot kjøligere dager, skal jeg kjøre en kort serie om virkemidler for å holde varmen innendørs. Vi har noen utfordringer med dette huset: vi har mange rom, som er i aktiv bruk, dessuten mye dører samt lukket kjellertrapp, som gjør at varmen ikke flyter lett fra rom til rom.

Et enkelt hjelpemiddel er et slikt sitteunderlag i dobbel ull fra Rørostweed. De finnes i flere farger og mønstre og er lette å flytte med seg fra rom til rom. Underlaget kan også brukes i utemøbler. Eventuelt også som sitteunderlag på tur - men det synes jeg personlig det er for fint til.

Jeg tror vi har tre slike underlag - to i svart/hvitt med motiv, og ett helt rødt. Motivet her er ei ku, men ikke ei hvilken som helst ku: det er nemlig selveste rørosfeet - også kalt sidet trønderfe - som er avbildet. De gamle, norske husdyrrasene har fått økt popularitet de seinere årene. De er lettere og beveger seg smidigere i terrenget enn NRF-kua, som er den dominerende storferasen i Norge.

Rekviem

"Requiem" betyr "ro" eller "hvile". Et rekviem er en komposisjon skrevet for de døde. Mange av de gamle, kjente komponistene, og også flere nålevende, har skrevet et rekviem.

I går kveld (torsdag) var vi på konsert i Nidarosdomen, der Giuseppe Verdis mektige Messa da Requiem ble framført av Den Norske Operas kor, Trondheim symfoniorkester og solister.

Og med det er Olavsfestdagene slutt for i år. Dette var den aller siste konserten, og det var for øvrig den eneste vi fikk med oss denne gangen.

Bildet:

Torget i Trondheim sentrum er fortsatt pyntet med blomster, lys og hilsener. Åtte unge mennesker fra de to trøndelags-fylkene mistet livet på Utøya.

Rokokko

Trønderbunaden er etter sigende inspirert av 1700-tallets rokokkomote, som fikk innflytelse på drakttradisjonene i Trøndelag. Bunaden finnes i blått, grønt og rødt - og er riktig flott, synes jeg.

Skåler i pressglass

Pressglass ble utviklet som et rimelig alternativ til krystall og er laget ved at varmt, flytende glass har blitt presset ut en form. Slike varer er i dag populære gjenbruksprodukter. De er lette å få tak på og trenger ikke være særlig kostbare.

 



                   

Noe av dette tilhører familiens 20-åring. Det gjelder blant annet den artige stettskålen.

Sitronpressen og den ene av de grønne skålene har jeg kjøpt brukt, mens resten har sin autentiske Streta-historie.

Produkter fra Egersund

Egersund Fayancefabrikk var hjørnesteinsbedriften i Egersund i en årrekke. Fabrikken var i virksomhet fra 1847 til 1979, og det ble da produsert store mengder steintøy og fajanse i mange forskjellige farger og mønstre.

Her er noen av produktene fra Egersund som har vært i Streta siden 1950- og 1960-tallet. Det meste av dette tilhører nå den yngre generasjon i familien.

 

Ildfast form med stilisert blomstermønster - det nyeste av produktene, med et stempel som viser at den er produsert etter 1963. Tre koselige, små asjetter med rødt mønster. Sauseskål til middagsserviset Lilje, som består av flere fat, skåler og tallerkener. Nydelig, liten mugge med rødt mønster. Og en sjarmerende, lett krakelert mugge med blått mønster.

Flatbrød til jul

Her i lokalene til Streta hjemmebakeri holdes en årelang tradisjon i hevd!

Brødrene møttes for tredje eller kanskje til og med fjerde år på rad over flatbrøddeig og steketakke. Jeg tok bildene - og gleder meg over hjemmebakt flatbrød til jul.

 

Oppskrift:

1/2 kg fin sammalt rug / 250 g fin sammalt hvete / 250 g siktet hvetemel  / (+ ev 150 g grov sammalt hvete eller annet grovt mel) / 2-3 ts salt / 2-3 ss sukker / 2-3 ss smør el margarin / 7-8 dl melk. 

Melk og smør varmes til kokepunktet. Bland det tørre sammen, og ha det oppi væskeblandingen mens denne fortsatt er varm. Kna sammen til deig. Oppbevar deigen i plast under bakingen slik at den holder seg fuktig.

Veven

I dag har vi demontert den store veven i kjelleren.

Den er merket med J.H.D og årstallet 1847. Jeg vet ikke hva initialene står for - kanskje det var en Jensine Hansdatter som brukte denne veven for mer enn 150 år siden?

De nærmeste årene får den nok ingen praktisk bruk, og siden den fylte et helt kjellerrom - som dessuten skal pusses opp - var vi nødt til å ta den ned. Vi tok forresten bilder fortløpende under demonteringen, sånn at det skal gå an å sette den sammen igjen en gang i framtiden.

Ellers er håndverkerne i gang med å plukke fra hverandre badet i 1. etasje. Det medfører at huset p.t. er uten dusj, og uten et varmt badeværelse. Særlig det siste var et savn i morges. For det er en tøff november-måned, med hele 14-15 minusgrader utendørs.