Vindkraft

Europas største vindkraftverk heter Whitelee Windfarm og ligger i Skott-land. Det består i dag av 140 vind-turbiner, men skal bygges ut til 215. Inne på området ser man vindturbiner i alle retninger så langt øyet rekker - det tar ikke slutt! Anlegget har ellers 90 kilometer med internveier og et besøkssenter med kafe, informasjons-tavler og souvenirbutikk.

Frostnatt

Temperaturen har vært nede i minus, og det var rim på bakken i morges. En liten påminnelse om utfordringer vi har i vente!

Søndag

I dag er det skikkelig grisevær med regn og sur vind! Jeg har så vidt vært ute. Miramuri vil ikke ut, hun snur i døra og finner veien tilbake til ullpleddet i sofaen!





Stjørdalens Blad kommer ut tre dager i uka. Avisa har nettopp spandert på seg en ansiktsløftning og har med det fått en ryddig og moderne layout. Lørdagsutgaven inneholder en kryssordoppgave, som det passet meg godt å sette meg ned med i dag.

Fredagskveld på kjøkkenet

Oda og jeg hengte opp ny klokke på kjøkkenveggen i kveld.

Den hvite taklampa kom opp for noen uker siden. Det er tre slike lamper: to små over kjøkkenbenken, og en større over kjøkkenbordet. Planten er en basilikum fra en matbutikk, og espressoen var nylaget i kveld!

Trillebår

Det siste innlegget i min lille serie om gamle leker handler om trillebåra. Den er fra Streta og er både håndlaget og veldig solid. Den er laget av tre, slik det var vanlig tidligere, før fabrikkproduserte alu-bårer med gummihjul tok over. At barn får leketøy som er miniatyrer av de voksnes utstyr og redskaper, har vært vanlig i alle kulturer og til alle tider. Bildet til venstre er tatt i 1966 og viser trillebåra i aktiv bruk. Den unge arbeidskaren virker både stolt og kyndig! Det andre bildet tok jeg for en måneds tid siden. Trillebåra står lagret innendørs, og jeg tok den bare ut for fotografering. Det kunne nok vært fint å bruke den til blomster for eksempel foran inngangen, men vi har ikke råd til at denne kulturskatten skal stå ute og bli ødelagt av jord og regn.

Tur på vei og ryddeoppgaver

Flott høstdag! Jeg har gått en tur på veien ute, opp til toppen av en bratt bakke i nærheten. (Og har fotografert utsikten derfra, samt WF 351 på vei inn fra København.) Etterpå har jeg gått i gang med å tømme kasser og rydde inne, her representert med to kasser med kjøkkenutstyr. Jeg fant igjen blant annet kjøkkenvekt og noen ildfaste former som vi ikke har hatt tilgang på de siste månedene! Det står altså igjen flere kasser etter flyttinga som ikke er tømt ennå, og vi har igjen mye som skal ryddes på plass av små og store ting.  

 

 

Gammel bjørn

Torbjørn har vært omtalt på denne bloggen tidligere. Han er en temmelig sliten teddybjørn som har en fortid på Bekkelaget. Det fortelles at han gjorde et fryktinngydende inntrykk på meg da vi møttes første gang. Etter hvert ble vi imidlertid svært gode venner, med den konsekvens at Torbjørn ble aldeles utslitt allerede i ung alder. Han og jeg var skjønt enige om at han neppe ville tåle flere år med barnelek, så han satt rolig på ei hylle høyt oppunder taket da mine barn var små. Skjønt, han fikk visst være med på ha-med-dag på skolen en gang.

Det er kanskje velkjent at betegnelsen Teddy Bear skriver seg fra president Theodore Roosevelt. Den første lekebjørnen ble visstnok laget i 1902.

Gyngehesten

Jeg tenkte egentlig jeg skulle lage ett enkelt innlegg om gamle leker. Men det var et altfor spennende tema. Her kommer derfor første innlegg i en liten serie på tre om noen fine, gamle leker som vi har stående!

Gyngehesten kom til Streta til jul i 1964. Den er håndsnekret og håndkolorert - og ganske sikkert lokalt produsert. Gyngehester har vært i bruk som leketøy i hundrevis av år. Gjennom tidene har de vært framstilt i forskjellige materialer, både i tilnærmet naturtro og i sterkt stiliserte utgaver. De er fortsatt populære gaver til helt små barn, og selges i dag i en mengde ulike utforminger og flere prisklasser.

Husets gyngehest holder stilen bra og er fortsatt fargerik og fin! Avklipt man og lugg synes jeg bare er et sjarmerende trekk. Men den har fått noen sår og avskallinger i overflaten, og det viser seg at disse fort blir verre og kan utvikle seg til dype sår når de først har oppstått. Hesten er for tiden ikke utsatt for store påkjenninger, og reparasjonstiltak er foreløpig ikke iverksatt. Gyngehesten har nå fått en fin plass på loftsgangen.

Utelys

 

Vi har fått opp flere utelamper, og dermed blir det mer lys på gårdstunet om kveldene. Det er trivelig å ha fått det i orden. Øverst til høyre ser dere den typen lampe som vi har montert på fjøsveggen, tre stykker i alt. Det er takket være en lampeselger som også er en bevisst fagmann, at vi endte opp med dem. Jeg tror ikke vi hadde kommet til å tenke i retning av sånne lamper selv. På huset og garasjen har vi montert enkle utelamper av den typen det er bilde av nederst.

Høst

     

Bilder tatt ute i dag.

Sykkel

Disse bildene er tatt ved oppstart til en liten sykkeltur i går, på en varm og flott septembersøndag. Før har jeg svært ofte brukt sykkelen som transportmiddel: til og fra jobb, nærbutikk, treningssenter eller byen. Det er det slutt på nå, men heldigvis er det muligheter for brukbare sykkelturer i omegnen. Etter hvert som jeg får bodd meg til, har jeg tenkt å utforske forholdene nærmere.

Rødt

Da går vi over på andre temaer igjen, og aller først har jeg lyst til å vise at stabburet har fått ny farge på kantene: trønderrødt, slik som låven, i stedet for falmet oker. Jeg synes det ble veldig fint. Buret ble mer markert, og låven og buret gir et mer helhellig inntrykk. Bilde fra innkjørselen til gården.

Vedovner

Ingen ting slår vedfyring når det gjelder å varme opp en bolig på riktig kalde dager. Heller ikke når det gjelder å skape den gode følelsen av innendørs lunhet og varme. (Eller å gjøre den lille, uredde katten vår nysgjerrig på hva som foregår!) Vi har flere vedovner, og har enkelt og greit beholdt de som stod i huset fra før. Alle ovnene er fra Jøtul.

Varmepumpe

Varmepumpe er et godt hjelpemiddel for å sikre jevn grunnvarme i huset i de kjølige årstider. Luft/luft-pumpe henter energi fra lufta ute, tilføres noe strøm, og omdanner energien til innendørs varme. Termostatstyring gjør at man har god kontroll på innetemperaturen. Dette bildet viser den utvendige installasjonen. Utenpå maskinen har vi fått montert en trekasse, som vi har malt i samme farge som huset. 

Behagelig varme

Nå som det går mot kjøligere dager, skal jeg kjøre en kort serie om virkemidler for å holde varmen innendørs. Vi har noen utfordringer med dette huset: vi har mange rom, som er i aktiv bruk, dessuten mye dører samt lukket kjellertrapp, som gjør at varmen ikke flyter lett fra rom til rom.

Et enkelt hjelpemiddel er et slikt sitteunderlag i dobbel ull fra Rørostweed. De finnes i flere farger og mønstre og er lette å flytte med seg fra rom til rom. Underlaget kan også brukes i utemøbler. Eventuelt også som sitteunderlag på tur - men det synes jeg personlig det er for fint til.

Jeg tror vi har tre slike underlag - to i svart/hvitt med motiv, og ett helt rødt. Motivet her er ei ku, men ikke ei hvilken som helst ku: det er nemlig selveste rørosfeet - også kalt sidet trønderfe - som er avbildet. De gamle, norske husdyrrasene har fått økt popularitet de seinere årene. De er lettere og beveger seg smidigere i terrenget enn NRF-kua, som er den dominerende storferasen i Norge.

Våtrom ved kjellerinngangen

Dette rommet fyller en kombifunksjon som vaskerom, arbeidsrom, våtrom, tørkerom og gang. Kjellerinngangen er her, og den kommer vi til å bruke ganske mye.

Vi har malt murvegger og tak selv, og vi har beiset panelveggene. Dyktige håndverkere har hjulpet oss med blant annet rørleggerarbeid, nye veggplater bak vasken, våtromsbelegg på gulvet og godt lys i taket. Forrige uke brukte vi noen arbeidstimer her, slik at vi kostet opp og vasket etter alt arbeidet, hengte opp hyller og ryddet på plass en del ting. Hyllene kommer fra Ikea, bortsett fra den under vinduet som er gjenbruk fra den forrige boligen vår. Under det andre vinduet står en kjekk arbeidsbenk i stål.

Det gjenstår å male utgangsdøra og vinduskarmene, men det er ikke prioritert nå i første omgang.

Høstmoten

     

Blant høstens nyanskaffelser er en hagebukse fra Blåkläder. Den kommer i khakifarget med svarte detaljer og kan kjøpes for kr 480,- pluss frakt* på arbeidsbuksa.no. Buksa er utstyrt med et rikt utvalg hemper og lommer, inkludert et par gode lommer til å putte kneputer i; en stor fordel for en gammel skrott. Selve kneputene er tilleggsutstyr og koster kr 95,- for et par. Nettbutikken har et stort utvalg av klær, blant annet får man kjøpt arbeidsbukser i damestørrelser, noe jeg vil anta ikke er så lett å oppdrive over alt. Så for de som er ute etter noe spesielt, så er dette stedet å lete.

Noe av det fine med denne buksa er at den går til det meste. En mulighet er å kombinere med rutete skjorte i naturfarger, slik jeg gjør her. Min er kjøpt på Jula og kostet 49 kroner på tilbud, men man kan få kjøpt tilsvarende skjorter i de fleste velassorterte forretninger som fører moteklær eller arbeidstøy.

Røde hagehansker skaper en perfekt kontrast til de diskrete naturfargene og setter prikken over i-en på dette kjekke høstantrekket. De nye støvlene mine kan også være aktuelt tilbehør, men de er likevel kjøpt mer med tanke på turbruk enn utearbeid.

* Jeg studerte ikke fraktbetingelsene særlig inngående og fikk meg en liten overraskelse da jeg oppdaget at hjemtransport, altså levering på døra, var inkludert i prisen. Det syntes jeg nesten var pinlig. Jeg så for meg en svær trailer, vant til å frakte store kolli, på vei oppover i Sorta og inn på tunet for å levere meg min lille pakke med to bukser (Egil kjøpte også en) og et sett kneputer. For å få til en praktisk tilpasning spurte jeg om de kunne levere pakken på arbeidsplassen min, som da, sammenlignet med boligen min, er lokalisert betydelig nærmere spedisjonsfirmaet sine lokaler. Og dessuten i et industriområde der godstransport har en naturlig plass. Men det gikk jo ikke. Det gikk ikke an å levere ei pakke i Trondheim når frakten var betalt helt til Hell! Riktig nok kunne jeg selv komme og hente pakken hos dem på Heimdal. Men altså: kjøre til Heimdal og hente ei pakke som jeg allerede har betalt for å få levert på døra!? Så vi avtalte leveringstidspunkt. Det viste seg at pakken ble transportert i en liten varebil og ikke en stor trailer, og det viste seg også at det faktisk var rom for praktiske tillempninger når det kom til stykket. Sjåføren ringte nemlig den ettermiddagen hun skulle levere pakken og spurte om hun kunne passe meg opp når jeg var på vei hjem fra jobb. Pakken ble dermed overlevert under et kort møte mellom meg og representanten for spedisjonsfirmaet utenfor Prixen på Hell.