Høstmoten

     

Blant høstens nyanskaffelser er en hagebukse fra Blåkläder. Den kommer i khakifarget med svarte detaljer og kan kjøpes for kr 480,- pluss frakt* på arbeidsbuksa.no. Buksa er utstyrt med et rikt utvalg hemper og lommer, inkludert et par gode lommer til å putte kneputer i; en stor fordel for en gammel skrott. Selve kneputene er tilleggsutstyr og koster kr 95,- for et par. Nettbutikken har et stort utvalg av klær, blant annet får man kjøpt arbeidsbukser i damestørrelser, noe jeg vil anta ikke er så lett å oppdrive over alt. Så for de som er ute etter noe spesielt, så er dette stedet å lete.

Noe av det fine med denne buksa er at den går til det meste. En mulighet er å kombinere med rutete skjorte i naturfarger, slik jeg gjør her. Min er kjøpt på Jula og kostet 49 kroner på tilbud, men man kan få kjøpt tilsvarende skjorter i de fleste velassorterte forretninger som fører moteklær eller arbeidstøy.

Røde hagehansker skaper en perfekt kontrast til de diskrete naturfargene og setter prikken over i-en på dette kjekke høstantrekket. De nye støvlene mine kan også være aktuelt tilbehør, men de er likevel kjøpt mer med tanke på turbruk enn utearbeid.

* Jeg studerte ikke fraktbetingelsene særlig inngående og fikk meg en liten overraskelse da jeg oppdaget at hjemtransport, altså levering på døra, var inkludert i prisen. Det syntes jeg nesten var pinlig. Jeg så for meg en svær trailer, vant til å frakte store kolli, på vei oppover i Sorta og inn på tunet for å levere meg min lille pakke med to bukser (Egil kjøpte også en) og et sett kneputer. For å få til en praktisk tilpasning spurte jeg om de kunne levere pakken på arbeidsplassen min, som da, sammenlignet med boligen min, er lokalisert betydelig nærmere spedisjonsfirmaet sine lokaler. Og dessuten i et industriområde der godstransport har en naturlig plass. Men det gikk jo ikke. Det gikk ikke an å levere ei pakke i Trondheim når frakten var betalt helt til Hell! Riktig nok kunne jeg selv komme og hente pakken hos dem på Heimdal. Men altså: kjøre til Heimdal og hente ei pakke som jeg allerede har betalt for å få levert på døra!? Så vi avtalte leveringstidspunkt. Det viste seg at pakken ble transportert i en liten varebil og ikke en stor trailer, og det viste seg også at det faktisk var rom for praktiske tillempninger når det kom til stykket. Sjåføren ringte nemlig den ettermiddagen hun skulle levere pakken og spurte om hun kunne passe meg opp når jeg var på vei hjem fra jobb. Pakken ble dermed overlevert under et kort møte mellom meg og representanten for spedisjonsfirmaet utenfor Prixen på Hell.