Sommerlig og fint

Koselig gammel melkemugge og fløtemugge - begge med betydelige skader og krakeleringer. Skålen er i tillegg litt for liten for fløtemuggen, så den passer med andre ord helt perfekt sammen med det øvrige. Disse Figgjoproduktene fra 1950-tallet har altså begrenset nytteverdi og er nok mest aktuelle å bruke som blikkfang på ei hylle eller i et skap. Men det egner de seg jo på den annen side godt til!

Helt ny gang!

Vi har hatt Streta-fri denne helga. Dette bildet tok jeg torsdag kveld, da vi var innom huset en tur.

Vi har valgt parkett på gulvene i gang og kjøkken - samme som i stua ved siden av. Torsdag kunne vi registrere at gulvet var kommet på plass i gangen. Samt at det blir stor forandring i et rom når det kommer en ny type gulv!

Det er materialer til trappetrinnene og kjøkkengulvet som ligger i en stabel inntil veggen.

Rokokko

Trønderbunaden er etter sigende inspirert av 1700-tallets rokokkomote, som fikk innflytelse på drakttradisjonene i Trøndelag. Bunaden finnes i blått, grønt og rødt - og er riktig flott, synes jeg.

Endringer

     

I Streta skjer det nå endringer på flere vis. Tinka har begynt å slå seg til ro med å være i løpestreng ute (jf dette innlegget der jeg skrev at det ikke gikk så bra...) - i hvert fall når det er god temperatur. Tenker det skal gå fint på varme dager til sommeren. Åkeren begynner å bli grønn. Og malerne har lagt gulvbelegg i kjellergangen vår i løpet av uka. (Og satt igjen arbeidslampa si, foreløpig.)

Utsikt

En av denne bloggens faste lesere har bedt om et innlegg om utsikten vår. Det er moro å få den type tilbakemeldinger og oppfordringer! Så her kommer et utsikts-innlegg. (Og i dag måtte jeg bare droppe den ambisjonen jeg vanligvis har, om å lage innlegg som ikke fyller mer enn ett skjermbilde på pc'en.)

Dette er utsikten fra stuevinduet. Vi har først veien ganske nært gården. Ellers ser vi jordbrukslandskap med åkre, skog og bebyggelse. Lengre bak ser vi mot et boligfelt (til venstre i bildet), og så aner vi fjorden og Fosenalpene.

Jeg har vel så vidt vært inne på det før (!) - men denne typen teknisk infrastruktur utgjør altså en vesentlig del av det visuelle inntrykket de fleste steder i Sorta. Bildet er tatt ute, rett utenfor huset. (Tatt med tele. Masten står i virkeligheten nesten fem hundre meter unna.)

Fjordutsikt! Jeg synes det er noe eget med å kunne se vann fra der en bor, og vi ser faktisk et lite glimt av Trondheimsfjorden i det fjerne. Dette bildet har jeg tatt fra toppen av låvebrua, og har zoomet så kraftig inn som jeg får til med det lille kompaktkameraet mitt. Sett inne fra stua, så kommer det nå løv på trærne som er i ferd med å stenge for det lille vi har av utsikt til fjorden. Men inne vi får altså fjordgløttet vårt tilbake igjen når løvet faller til høsten.

Neste bilde viser utsikten nordover, sett fra balkongen i 2. etasje. Her ser vi trær og nabolag, og i bakgrunnen en ås som kalles Paven, som for øvrig er et turmål. (Jeg har valgt en vinkel som gjør at de nærmeste nabohusene våre ikke blir med på bildet. Jeg synes nemlig ikke jeg skal legge ut bilder av naboene sine hus på nettet. Men det betyr også at gården vår ikke ligger riktig så langt fra annen bebyggelse som en kanskje kan få inntrykk av!)

Østover ser vi først og fremst syrinhekken og vårt eget gårdstun. Bak der er den store, bratte skogen. Dette bildet er tatt ut gjennom vinduet ved kjøkkenbordet. Det er det eneste større vinduet vi har som vender den veien.

Og her er utsikten fra huset sett mot sørvest, fra ett av de to vinduene på den sørlige endeveggen av huset. Her ser vi vår egen garasje og deretter sommerfjøs, nabogård og skog.

Ut over dette har vi god utsikt til en stor, åpen himmel i all slags vær og hele året. Søndag, da jeg tok disse bildene, var himmelen nokså lys grå. Men gjennom året opplever vi store skiftninger i vær og lys. Vi får med oss både uvær, kveldssol, en rik stjernehimmel på mørke, klare kvelder, og spennende nordlys ikke minst. Jeg må komme tilbake til temaet en annen gang. Men nattlyset klarer jeg vel ikke å ta bilder av...

Noen ord om å henge opp lamper

Det er vanskelig å henge opp lamper.

Noen ganger får man det ikke til heller.

Men Rune og jeg greide å henge opp denne lampen i yttergangen på lørdag.

Stue

Det ene drar det andre med seg, når man begynner å pusse opp et hus. Vi er visst ikke de første som gjør den erfaringen!

I starten var vi usikre på om vi skulle gjøre noe med stua i det hele tatt. Men vi forstod snart at den også måtte gis et løft, og etter hvert har stua blitt det rommet i huset som er mest påkostet, bortsett fra bad. Vi flytter inn til nybehandlet gulv, nymalt tak og flotte vegger, i tillegg til nytt elektrisk anlegg og tre nye vinduer.

Vi valgte å skifte ut de tre store vinduene. Det ene av de gamle vinduene var punktert, og generelt ble de vurdert å være ganske slitt etter å ha stått værutsatt til i 25 år.


Vi fant også ut at det var lurt å få slipt og lakket parkettgulvet mens vi likevel holdt på med oppussing. Nå er gulvet riktig blankt og fint. Sist uke kom det også opp nye parkettlister langs alle vegger.


Spisestuemøblene våre, som vi kjøpte på møbelsalget i januar og hentet i mars, er fortsatt flatpakket i kasser! Men nå er de båret inn i rommet der de skal være. Og forhåpentlig kan de pakkes ut om relativt kort tid. Vi venter likevel til håndverkerne har lagt gulv i tilstøtende gang og kjøkken.

Flere hus

Boligen vi skal flytte til, ligger på en gård der vi har i alt seks hus å skjøtte.

 

Trønderlåna er fra 1842, og den leies bort. Låvebygningen er fra 1958. Den var i bruk til husdyrproduksjon i en 20års-periode, men brukes i dag til tørking av korn og som garasje og lager. Stabburet ble satt opp på omtrent samme tid som låven. Vi har også garasje fra 1991, som hører til huset. Bortenfor den har noen røde tulipaner funnet veien opp i lyset - mellom store mengder skvalderkål! Det siste huset står litt for seg sjøl i forhold til de øvrige bygningene på gården. Det ble tidligere brukt til sommerfjøs, men har ikke hatt noen praktisk funksjon på riktig mange år.

(Bildene ble tatt på lørdag.)

Beite

På et jorde bortenfor Streta beiter det nå både hester, storfe (kjøttfe) og sauer - og til og med et par geiter - side om side. Den ene av søyene var riktig så tillitsfull. Selv om jeg kom gående sammen med en svart hund, kom hun bort til gjerdet for å hilse på meg. De to ungene hennes fulgte etter - nysgjerrige, men litt mer avventende!

Helleristninger

På Hell finnes et felt med helleristninger fra steinalderen. Figurene er skåret inn i fjellet i en bratt skråning på Steinmohaugen (bildet øverst til venstre). To av figurene viser reinsdyr i full størrelse (bildet nederst).

Stjørdal er en av de kommunene i landet som har flest forekomster av helleristninger, men dette og ett annet felt er de eneste med jaktristninger. De øvrige er jordbruksristninger. Feltet på Hell særmerker seg også ved at figurene er risset og ikke hogget inn i underlaget.

Tønsåsen

Tønsåsen er navnet på en større, markert ås i nærheten av Hell. Opp til toppen er det en lett tur på fin turvei, og vel oppe finner man et forsvarsverk anlagt i begynnelsen av forrige århundre, som beredskap mot eventuelle angrep fra svenske styrker. Fra toppen er det flott utsikt over Hell og Trondheimsfjorden mot Fosenalpene på den andre siden.

Skap også

Det er mange vendinger med dette huset! 

For tida holder jeg på med å male inne i et skap.