Thriller!

"... thriller night, and no one's gonna save you from the beast about to strike." Som en avveksling til hus-prosjektet ble jeg tidligere i høst med på Prosjektkor Michael Jackson Trondheim. Vi skal ha våre to kon-serter førstkommende helg. Det betyr at jeg øver intensivt om dagen, for tekst og tone bør helst sitte når vi går på scenen lørdag.

(Prosjektkor betyr et kor av midlertid varighet, etablert for å jobbe fram mot et konkret mål.) 

Den første snøen

    

Årets første snø kom i dag, på første søndag i advent.

Boikott

Vi hadde måla veggar og tak, og fått inn tv og stol i stova

Vi mangle berre ein einskild sak: Ein kjekk og praktisk reol i kråa

Til nips og bøker og dvd: Ein fin og kvitlakka BBB

Ei meterhøg hylle, solid og traust, med hjørneløysing - den saka var klar

Men så kom problema då eg i haust, kontakta fleire forhandlarar

Dei selde hyller, men visste ikkje korleis - "kom heller tilbake ein annan dag!" (Hallo!?)

Ikkje ein, ikkje to, men heile tre: Dei nekta å selje meg BBB!

Den tredje var nokon som selde på nettet. Han eg snakka med, var ein triveleg kar

Som lova meg han skulle ordne dette, og sende meg pakke - den saka var klar

Så gløymde han av det, og eg måtte purre, og gjenta bestillinga to gongar til

Han var nok ein kar som pla å surre, sjølv om han elles var venleg og snill

Eg er ikkje sjølv i forretningsbransjen - det er mykje eg ikkje veit så vel

Men eg trur ein gjer lurt i å nytte sjansen, når nokon vil kjøpe ein vare ein sel!

Og eg trur det er lurt, når ein får ei bestilling, å ha eit system for å skrive det ned:

Namnet på kunden, og kva ho har tinga, og kor ein skal sende ein BBB!

 Moralen er denne, at i eit prosjekt, kan ymse hindringar dukke opp

Men no har vi hylla - og det er kjekt - alt handlar om det å ikkje gje opp!

I tillegg har eg litt moro av slikt, og har laga eit underhaldande dikt

November

Novemberfarger: dempede nyanser av lilla, grønt og gult. Jeg har hatt en fridag, og har vært oppe på Paven. Vi snakker her om en topp med et forunderlig navn. Jeg skal ikke skryte av at jeg går veldig mye tur for tida. Det var for eksempel første gangen jeg gikk til Paven etter at vi flyttet, enda det er en svært overkommelig etappe.

Trimkrok

Søndag gjorde vi i stand trimrommet i et hjørne av kjelleren. Dvs. vi tømte kroken for rot, vasket gulvet og satte på plass ting. Nå er trimkroken klar, med sykkel, matte og nyinnkjøpt dobbel trimslynge som er festet i taket. Og et enkelt stereoanlegg med radio og cd-spiller (og kassettspiller). Den kjekke hylla på gulvet tilhører en av denne bloggens faste lesere; hvis ikke jeg husker feil, har hun gitt klarsignal til at vi kunne bruke den hvis vi trengte den i huset! På veggen: Ikea-kunst til venstre, samt en høyst påkrevd instruksjonsplakat for øvelser i slynge. - Katta sørget som vanlig for å være til stede der noe foregikk, og hun var den første som prøvde ut trimslynga. 

Alle disse små ting som gjenstår

Her trengs det visst ei list under døra!

Jaja, sånne ting får vi bare ordne etter hvert ...

Gardin

Gardiner i de to kjøkkenvinduene er på plass.

Varmende tradisjon

Jeg fikk bare så lyst til å ta noen fine svart/hvitt-bilder av disse vottene og strømpene med selbu-mønster! Fra skap og skuffer har jeg hentet fram flere par votter, herav to par i stor barnestørrelse, begge med mørk bunn, og ett par pulsvanter i herrestørrelse - en kreativ selbuvottvariant fra fiskermiljø på Fosen! Vi har også to par selbustrømper i huset. Det paret som er avbildet på de to nederst bildene, har aldri vært brukt; tror kanskje de ikke er prøvd på en gang. Jeg frykter for at de kan være litt trange i leggen for noen og en hver! Men de er nydelig strikket. Sjekk det flotte mønsteret! Alle strømpene og vottene er håndarbeid. De har kommet inn i huset ad forskjellige kanaler. Det meste tilhører andre i familien og ikke meg, men jeg er i hvert fall den heldige og rettmessige eier av ett par selbuvotter - en gang vunnet av et familiemedlem på et arrangement.

Hvis du vil lese mer om strikketrasjoner med selburoser, kan du for eksempel begynne her. Selbu ligger i Sør-Trøndelag og er nabokommune til Stjørdal.

Ruter

     

Ved vinduene på den tredje stueveggen har vi en helt annen gardinløsning: fotside, rødrutete gardiner, sydd hos Wigen i Trondheim. De hvite gardinene som dekker vinduene, er ikke persienner, men plissegardiner. De er kjøpt på Interiørsøm, også i Trondheim. Plissegardinene kan løftes opp eller ned og dermed dekke større eller mindre deler av vinduet. De tre øverste bildene er tatt om kvelden, med nedtrukne gardiner. På det siste bildet har vi heist dem helt opp, slik at lyset slipper inn.

Rullegardin

En annen ting som vi fikk ordnet i helga, var å henge opp rullegardiner i tre stuevinduer: dette lille vinduet mot øst, og et større vindu og ei dør som begge vender mot verandaen. Vi skal bare ha rullegardiner i disse tre vinduene, altså ikke andre gardiner i tillegg.

Det var trivelig å få opp gardinene. Jeg tror de kommer enda mer til sin rett når vi - etter hvert! - får malt vinduskarmene hvite.

Montert

Omsider har vi fått skrudd sammen et Ikea-skap som lenge har ligget flatpakket i to kartonger. Studenten fra UMB var på besøk i helga, og vi fikk riktig god hjelp fra henne til å ordne dette delprosjektet. Nederst til høyre ser dere det ferdige skapet. Det er plassert i det åpne rommet i kjelleren, rett under trappa.

 

Antrekk for høstmørket

Kveldene blir både kjøligere og mørkere utover. Denne deilige softshelljakken fra Jula muliggjør spaserturer langs køla mørke veier, foruten at den er en velkommen fargeklatt i en ellers kanskje mørk høstgarderobe. Jakken brukes typisk sammen med treningsbukse og et par lette, gode tursko. Jeg vil nok anbefale at man velger svart tilbehør til en slik jakke. Den er så fargesterk i seg selv at det blir krevende å kombinere den med andre farger.

Under det ytterste laget er det viktig å ha mykt og varmt undertøy, gjerne bukse og trøye i ull. Videre bør man passe på å dekke til hode, hals og hender. Ull er fint, men her viser jeg også et par kjekke turhansker i softshell (bildet til venstre). De tar igjen reflekselementet fra jakka, og det er slike detaljer som binder de enkelte elementene i et antrekk sammen til en helhet.

Til finere desserter

Jeg er temmelig svak for slike gamle dessertskåler med stett. Og det til tross for at de må være noe av det mest upraktiske man kan eie: de er for små til en vanlig porsjon dessert, de er skjøre og går lett i stykker (og må følgelig håndteres forsiktig og vaskes for hånd), og de er dessuten vanskelige å stable og tar dermed uforholdsmessig mye skapplass!

Vi bruker dem helst til jul. Ellers står de og viser seg fram i et skap, men nå har de altså kommet på blogg J. Hadeland Glasverk produserte denne typen glass i flere farger og utforminger på 1960-tallet. Den gangen var det svært vanlig å servere dessert i slike små stettskåler. Mange av oss husker det godt. Dessertskåler som produseres i dag, har naturligvis et helt annet design, men er også en god del større. Tallerkener, glass og bestikk har faktisk økt betraktelig i størrelsen de siste tiårene, i takt med at vi inntar større porsjoner av mat og drikke.